Faksimile BA 7.0

Veisatsingen må fortsette

Publisert: 07/sep./2021

De som mener Norge bør la være å bygge nye og bedre veier for å nå klimamålene, må tenke seg om. Elektrifisering av bilparken gjør veitransport til vinner i årene som kommer.

Ved to tidligere anledninger har jeg i denne spalten avgitt «rapport fra landeveien», basert på inntrykk og opplevelser etter bilturer rundt land og strand på sommerstid. Mye har handlet om forskjell i den veistandarden som tilbys oss i vest i forhold til dem som bor sør, øst og midt i Norge, men også om irriterende atferd i trafikken. Spesielt har sjåførene av bobiler og biler med campingvogn fått gjennomgå, fordi de ofte lager lange køer bak.

La meg derfor denne gang gi honnør til dem som drar på tur med «hytta» på slep. Det virker som om flere har oppdaget at det verken er farlig å trykke litt hardere på gasspedalen eller å kjøre til siden og slippe andre veifarende forbi.

Hovedinntrykket etter denne sommeren er at veiene aldri har vært så fulle som i år. Det statistiske belegget for påstanden må vente til vegvesenet har kunngjort sine målinger, men når de aller fleste har fulgt oppfordringen om å feriere innenlands kan konklusjonen neppe bli en annen. Trenden de siste 30 årene har vært jevn vekst både i personbiltrafikken og i transport av gods på vei. Økningen i antallet personbiler i perioden med ca 75 prosent har bidratt til at ni av ti personreiser gjennomføres i bil.

Noen betrakter likevel biltrafikk og veibygging som et onde. I valgkampen blir det avgitt løfter om å bygge Nord-Norgebanen med en prislapp på minimum 133 milliarder kroner, og snakket mindre om vei. Ennå er det ingen som har foreslått jernbane langs kysten mellom Trondheim og Stavanger, men det kommer nok det også. Slike gigant-investeringer vil selvsagt måtte komme på bekostning av prosjekter for å bygge nye og bedre veier.

Nesten en tredel av totale norske klimautslipp kommer fra transport, der over halvparten kommer fra veitrafikk. Motstanden mot å investere mye i vei er på den bakgrunn forståelig. Veitransport vil imidlertid bli en vinner også i årene som kommer.

I en analyse Oslo Economics har utført for Statens vegvesen er det beskrevet fire scenarier for trafikkutvikling frem mot 2050. Det laveste anslaget for trafikkvekst er 17 prosent. I scenariene blir det antatt utstrakt bruk av ny teknologi i 2050. Det innebærer at reiser blir billigere og bedre enn i dag, og at utnyttelsen av eksisterende infrastruktur blir bedre. Og det er særlig veitransporten som kommer styrket ut. Årsaken er at elektrifisering av bilparken vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene, og gjøre denne transportformen utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Veitransportens konkurranseevne økes dermed sammenlignet med andre transportformer.

Dette er godt nytt, ikke minst for de som bor og jobber i distriktene. De har vært og kommer fortsatt til å være helt avhengige av personbil for å tjene til det daglige brød, og likeså at varer kommer frem til den lokale kjøpmannen. For befolkningen som helhet blir det spådd økning i fritidsreiser, som i hovedsak også gjennomføres i egen bil.

Men for å tilfredsstille de ulike transportbehovene må vi ha et veinett som fungerer. Når jeg som i sommer på en vanlig arbeidsreise en mandag fra Stryn til Bergen på 29,5 mil bruker 6 timer - et snitt på 50 km/t på E-39 - riktignok med ferge over Sognefjorden – er det i overkant mye. Etter en hel serie merkelige, men helt sikkert ikke uvanlige episoder; svær mystisk trailer med store påmalte bokstaver: dyretransport over Utvikfjellet – ut fra Førde i 10-15 km/t oppover fjellsiden bak en dobbeltrailer med spesialavfall, en hel bøling utenlandske veiblokkerende bobiler, (fortsatt en del) – en serie kolonnekjøringer ved veiarbeid – en utforkjøring og et par traktorer – for ikke å snakke om stadige brudd på telefon- og radiodekningen straks man kommer over til sørfylket - føler man seg nesten hensatt til kultfilmen Planes, Trains & Automobiles med Steve Martin og John Candy fra 1987. De strevde med å komme seg hjem til Thanksgiving, jeg bare for å komme meg hjem til Bergen.

Eller som en av styremedlemmene mine utbasunerte her om dagen, etter å ha forsøkt å føre en fornuftig samtale over telefon etter å ha landet på Oppedal-siden på vei inn mot Bergen: «Eg ska f… meg stemme på same kven det er, om berre eg kan bruke tida i bil til å ta samtaler i mobilen, uten å bli broten av gong etter gong.»

Så skal det likevel ikke underslås at åtte år med Solberg-regjeringer har satt fart på veibyggingen i Norge. Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 er også løfterik, ikke minst for oss i Vestland. Men gjennomføring av prosjekter som E16 og ikke minst E-39, ikke bare Hordfast, men også i resten av Vestland, med tilførselsveier, vil kreve innsats fra alle dem som velges herfra til Stortinget. Nå må vi ikke krangle innbyrdes, men følge de vedtakene som er gjort. Gudene skal vite at veisatsingen er nødvendig!

Les BA-saken her!