BA utenforskapet Vignett: Hans Martin Moxnes

Veien ut av utenforskapet

Publisert: 26/nov./2021

I løpet av de siste ti årene har antallet unge uføre økt med nær 120 prosent. Men det fins veier ut av utenforskapet og vi må finne dem sammen, skriver Hans Martin Moxnes. 

 

Ved utgangen av juni var det 360.652 personer mellom 18 og 67 år som mottok uføretrygd i Norge, det vil si 10,5 prosent av befolkningen i aldersgruppen. Antallet mellom 18 – 29 år var 21.201. I Vestland fylke var det 35.302 uføretrygdete ved halvårsskiftet, av dem 2.255 mellom 18 – 29 år. NAV regner med at andelen uføre vil øke til 10,9 prosent på landsbasis ved utgangen av 2022.  

Det er utviklingen blant dem under 30 år som gir størst grunn til bekymring. I løpet av de siste ti årene har antallet uføre blant de unge økt med nær 120 prosent!

Politikerne har vært klar over problemet og forsøkt å gjøre noe med det. I 2016 lanserte regjeringen et garantitilbud for unge arbeidsledige under 30 år, og i 2018 ble det startet en inkluderingsdugnad med flere tiltak for å få folk inn i arbeidslivet, spesielt personer med hull i CV-en. Forskere synes det er overraskende at disse tiltakene ikke har gitt utslag på statistikken, og peker på kutt i arbeidsavklaringspenger, lav utdanning og manglende videregående skole som faktorer som kan forklare den negative trenden.

En forskergruppe ved Frischsenteret mener også at «sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn. De har gjort en analyse av hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser, og funnet store variasjoner. «Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser», uttaler seniorforsker Knut Røed til Dagens Medisin.

Årsakene til at stadig flere unge blir trygdemottakere, istedenfor lønnsmottakere som bidrar til fellesskapet, er under alle omstendigheter sammensatt. Derfor må utfordringen møtes med flere ulike tiltak til hjelp for dem som ikke har kommet inn på, eller har falt ut av arbeidsmarkedet. Blant disse er økt bruk av statlige lønnstilskudd for å sikre at arbeidsgivere ikke taper penger på å ansette personer som kanskje har litt lavere yteevne.

Erfaringene vi i byggebransjen lokalt har gjort med NAV Vestland som samarbeidspartner er i så måte gode. I løpet av de siste månedene er det gjennomført to kurs for i alt 24 arbeidssøkende. Hvert kurs er lagt opp med fire uker med teoretisk opplæring og to med praktisk trening ute i en bedrift. Resultatet etter denne opplæringen er at vel en tredjedel av  deltakerne har fått arbeid gjennom lærekontrakt eller som hjelpearbeider. At så mange på denne måten får mulighet til å forlate utenforskapet, er svært oppløftende. En jobb i bygg og anlegg krever både god fysikk, byggteknisk forståelse og evne til samarbeid – og selvsagt en grunnleggende interesse for å løse ofte krevende oppgaver på byggeplassene. Dette er forutsetninger som ikke alle kan innfri, men i bransjen er vi glade for hver eneste en som kan og vil gjøre en innsats. Vår kanskje største utfordring nå er å skaffe mange nok hoder og hender til gjennomføring av prosjekter for offentlige og private byggherrer.

Den samfunnsmessige gevinsten ved å forhindre utenforskap er enorm, men mest av alt handler dette om å gi mennesker med forskjellige utfordringer et liv med større innhold og mening. Det krever mye både av skole, offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet. Å legge til rette for utdanning og arbeid for de med ulike helsemessige utfordringer er på ingen måte lett, men vi har ikke råd til å la være.   

Heldigvis er det bred politisk enighet om å styrke innsatsen mot utenforskap og for inkludering. I Hurdal-plattformen uttrykker den nye regjeringen at den skal: «gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving. Det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet. Det skal bli lettere for personer som lever på trygd å kombinere trygd med arbeid. Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende». 

I Bergen har Ruth Grung overtatt som byråd for arbeid, sosial og bolig, og får dermed ansvar for planlegging og iverksetting av tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv i Norges nest største by. På nasjonalt plan ligger ansvaret hos statsråd for arbeid og inkludering Hadia Tajik. Vi vil over nyttår invitere begge disse til et arrangement, basert på våre nye erfaringer, hvor de får treffe både de som jobber med slike prosjekter som nevnt og deltakerne selv.  

Det fins veier ut av utenforskapet, og vi må finne dem sammen.      

Les BA-saken her.