Nye muligheter BA 010922

Nye muligheter for Bergen

Publisert: 01/sep./2022

Bergen har fått en ny byråd for byutvikling. Gratulerer, Ingrid Nergaard Fjeldstad. Etter flere magre år som følge av lang og firkantet saksbehandling i kommunen, er en ny giv på byutviklingsområdet etterlengtet både for boligutviklere og entreprenører. Den nye byråden bør raskt ta initiativ som får fart på boligbyggingen i Bergen.

Vignett: Hans Martin Moxnes

Bybanen til Åsane, som den nye byråden peker på som svært viktig, vil utvilsomt kreve fokus og hardt arbeid for å finne gode løsninger på finansiering og bygging. Dette er likevel ikke den eneste saken som krever godt håndverk av henne. Fjeldstad må ha registrert at KrF, som forklaring på skilsmissen med Ap, MDG og V, nevnte byrådets avgjørelser og praktisering av bestemmelser i byggesaker som problematisk. KrF er ikke alene om denne misnøyen. Med en ny person som politisk ansvarlig må det derfor forventes at det blir tatt grep som får fart på boligbyggingen i Bergen.

Fra utbyggernes ståsted preges situasjonen av at lang saksbehandlingstid og treghet i planprosessene fører til mangel på godkjente planer. Uten disse blir det heller ingen prosjekter, ingen byggeplasser og ingen nye boliger - og heller ikke arbeidsplasser og læreplasser. Denne mangelen fører til kunstig høye priser både på brukte og de få nye som legges ut for salg. Bergen ligger i tet blant storbyene på Eiendom Norges statistikk for årlig prisvekst fra 2020 til utgangen av juli i år med 8,6 prosent i gjennomsnitt. Hyggelig for alle oss som eier bolig, men et stort problem for de som tenker seg inn på det lokale markedet.

Jeg har tidligere i denne spalten dokumentert kommunens egne tall for regulering av nye boliger. I de seks årene fra 2010 til 2015 ble det i gjennomsnitt gitt 1.824 byggetillatelser hvert år, mens tilsvarende tall for årene 2016 – 2021 er 516 – det vil si en nedgang på 72 prosent! Reserven fra de gode årene er i ferd med å bli brukt opp og reguleringstakten de siste seks årene har vært altfor lav til å sikre rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Enda verre blir det hvis politikerne ikke nå løser opp i rigide rammer for hva og hvor det kan bygges i årene som kommer.   

Et flertall i bystyret vedtok i 2019 Kommuneplanens Arealdel (KPA) 2018 – 2030. Hovedgrepet var å planlegge for en «kompakt gåby» med sterke begrensninger på hvor det kan tillates bygging av nye boliger. Av den grunn ble de såkalte B-områdene i den forrige KPAen strøket av kartet. Det ble også tatt inn svært detaljerte og kategoriske bestemmelser for areal-utnyttelse, som i praksis har medvirket til å legge sterke bånd på boligbygging også i områder som er avsatt for formålet. Resultatet ser vi i form av den sterkt fallende kurven i tallet på byggetillatelser.

Dette innebærer at det må foretas en rullering av KPA 2018 – 2030, der bystyret basert på erfaringene så langt gjør nødvendige justeringer i planen. Dette behøver ikke å komme i konflikt med målet om å konsentrere en stor del av boligbyggingen langs bybane- og kollektivaksene samt i byens sentrum. Men i tillegg må det blant annet også legges til rette for utvikling av nye klassiske boligfelt som ivaretar behovet for typiske familieboliger. I motsatt fall vil flyttestrømmen fra Bergen til relativt rimeligere eneboliger og rekkehus i nabokommunene vedvare. Det er verken god miljøpolitikk eller byutviklingspolitikk. 

En ny byråd for byutvikling har frihet til å se på det som skjer med friske øyne, og ta initiativ og få debatt om endringer i et regime for boligbygging som i sum er for strengt og hemmende for en positiv utvikling i Bergen. I byggebransjen har vi derfor forventninger til at Ingrid Nergaard Fjeldstad ikke bare tar hånd om Bybanen til Åsane, men også bidrar til et langt høyere tempo i reguleringen av nye boliger. Vi ser frem til et godt samarbeid og ønsker lykke til!

Les debattinnlegget i BA her.