Boligbyggingen stupes2

Bergen kommune struper boligbyggingen i byen

Publisert: 10/nov./2020

Antallet tillatelser til bygging av nye boliger i Bergen har sunket dramatisk de siste fem årene. Hans Martin Moxnes redegjør for tallene som for byråd Thor Håkon Bakke er en gåte.

«Skal vi slutte å bygge boliger i Bergen?», spurte jeg retorisk i et debattinnlegg i BA 14. september.

Jeg viste til at trenden når det gjelder ferdigregulering av nye boliger i Bergen de senere årene er sterkt synkende, fra 2.832 i 2015 til 379 i 2019.

Når det over tid blir gitt langt færre «grønne lys» til bygging av nye boliger i kommunen, får dette en åpenbar konsekvens for hva de som skal skaffe seg bolig må betale. Ved utgangen av oktober hadde boligprisene steget 5,5 prosent siden samme måned i 2019, og Bergen var dermed etter Oslo den av storbyene som hadde høyest prisvekst. Dette også til tross for at det i årene 2015 – 2019 i gjennomsnitt ble ferdigstilt ca 1.350 nye boliger hvert år, fordi den ferdigregulerte «reserven» fra de foregående årene var rimelig god.

Med en sterkt synkende trend i nye «grønne lys» fra kommunen til bygging av boliger, er denne «reserven» i ferd med å bli tømt. Ved halvårsskiftet i år var det ferdigregulert 308 nye boliger. Hvis vi antar samme antall blir regulert i andre halvår, altså totalt 616 nye «grønne lys» i 20220 – innebærer det at i fem års perioden 2016 – 2020 har i gjennomsnitt 550 nye boliger passert gjennom det kommunale nåløyet hvert år. I femårs perioden 2011 – 2015 var tilsvarende tall 1.856 – altså mer enn tre ganger så mange byggetillatelser.

Thor Haakon Bakke, byråd for klima, miljø og byutvikling, skrev i et svar på BA-innlegget mitt i september, at «hvilke statistikker og fakta Moxnes baserer påstandene sine på er en gåte». Hvis han tar en prat med statistikkavdelingen i Plan- og bygningsetaten i sin egen byrådsavdeling, vil han få løsningen på denne gåten. Det er de som har levert tallene for ferdigregulerte og ferdigstilte nye boliger i Bergen.

Fallet i ferdigregulering av nye boliger, fra 1.856 i gjennomsnitt i de fem årene før 2016 ned til 550 i snitt de siste fem årene, er dramatisk. Nivået nå er mindre enn 30 prosent av hva det var.

Årsakene er flere, men det er åpenbart at reduksjonen i tilgjengelig areal for bygging av boliger som følge av ny KPA har hatt stor effekt. Kommunen startet jo å praktisere de nye og rigide bestemmelsene lenge før KPAen formelt ble vedtatt i juni i fjor. Og når kommunen i tillegg sier nei til flere byggeprosjekter som innfrir de strenge lokaliserings- og miljøkravene i KPA, er det ikke rart at boligutviklerne vender blikket mot mulighetene som byr seg i kommunene rundt byen. Risikoen ved å skulle forholde seg til et byråkrati og politisk beslutningssystem i Bergen som både er til dels uforutsigbart og maler langsomt, blir for mange altfor høy.

Dermed var det ikke tatt ut av løse luften da administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening i sommer uttalte til BT et «Bergen er beryktet for å være den verste reguleringsbyen i landet». Nedgangen i tallet på byggetillatelser taler for seg, og i tillegg kommer mange negative beretninger, både de som når media og de som fortelles i lukkede rom, fra dem som prøver å få til en konstruktiv dialog med Plan- og bygningsetaten om utvikling av tomter med nye boliger.

«Det er ikke elendig i Bergen og perfekt i nabokommunene», var overskriften på byråd Bakkes tilsvar til meg i BA. «Elendig» er en presis beskrivelse av status for boligutvikling i Bergen, dessverre. Om situasjonen er «perfekt» i nabokommunene, kan sikkert diskuteres, men tallenes tale er tydelig: Det bygges vesentlig flere boliger i forhold til folketallet i omegnskommunene enn det gjøres i Bergen. På det meste har boligbyggingstakten rundt byen vært dobbelt så høy som i Bergen.

«Elendig i Bergen» er det også med bakgrunn i at det i kommunens «Program for boligforsyning 2019 – 2030» er anslått et behov for 700 – 900 nye boliger hvert år. Vår oppfatning er at dette er for lite ambisiøst dersom målet er at alle dem som ønsker å bo i byen, skal bli tilbudt et variert utvalg boliger de har råd til å kjøpe – ref. det jeg skrev innledningsvis om boligprisvekst i Bergen i forhold til andre store byer. I presentasjonen av boligprisene i Norge og i storbyene per oktober var Eiendom Norge veldig tydelige på at «Bygging av mange boliger og infrastruktur vil lette presset på boligprisene i pressområder».

Men hvis vi likevel holder fast på målet om 700 – 900 nye boliger hvert år vil være tilstrekkelig, så sier det seg selv at den kommunale ferdigreguleringen av i snitt 550 boliger i året er altfor lav. Det er ikke bare lavt, men helt elendig. Dette også fordi vi vet at alle boliger som det blir gitt tillatelse til, nødvendigvis ikke blir bygget. I de siste ti årene er det i Bergen blitt ferdigregulert om lag åtte prosent flere boliger enn antallet som faktisk er bygget. For å få bygget 900 nye boliger i året må det derfor reguleres i overkant av 970. 550, slik reguleringstakten er nå, er med andre 420 for lite.

Det er blitt ca 71.500 flere innbyggere i Bergen siden kommunesammenslåingen i 1972. I samme periode har befolkningstallet i nabokommunene samlet vokst like mye, og prosentuelt selvsagt langt mer. Det gir en sterk illustrasjon på effekten av å tilrettelegge for bygging av boliger folk ønsker og ser seg råd til.  

Alle som er opptatt av kommuneøkonomi forstår viktigheten av å beholde og helst øke antallet innbyggere i en kommune. Men hvis Thor Haakon Bakke og resten av byrådet fortsetter å strupe byggingen av nye boliger, risikerer man å forsterke trenden som gir vekst i kommunene rundt Bergen; i første rekke Bjørnafjorden, Øygarden, Askøy og Alver. Det er selvsagt bra at det finnes alternativer for dem som enten ikke finner en bolig som passer i Bergen – eller som må kaste kortene i budrunder om de boligene som kan være interessante. Men for klimaet er det ikke bra om de bosetter seg flere mil fra arbeidsstedet i byen, og gjerne må benytte egen bil for å komme frem og tilbake. Tvert imot, Bakke – det er en klimapolitikk som er helt elendig!

For hele byggebransjen i regionen innebærer selvsagt nedskaleringen av boligbyggingen til det nivået Bergen kommune har lagt seg på med hensyn til behandling og godkjenning av byggesaker, en stor utfordring. Covid-19 og det økonomiske tilbakeslaget i kjølvannet av pandemien legger generelt en demper på byggeaktiviteten både i offentlig og privat sektor. Mange ser med bekymring på ordresituasjonen og sysselsettingen fremover. Men når alternativet for boligbyggingens del er å utvikle og bygge prosjekter i en nabokommune, er det selvsagt ikke så vanskelig for boligutviklere og entreprenører å følge med. Vi skulle imidlertid gjerne ha deltatt i utvikling og bygging av langt flere boliger i Bergen. Men da må det politisk tas grep som stanser strupingen av boligbygging i kommunen.

Les BA-saken her: